Skyteområde 918

Som ledsager i South Hebron Hills er en av våre viktigste arbeidsoppgaver for tiden å jobbe opp mot landsbyene i det som blir omtalt som ”firing zone 918”, eller skyteområde 918. Det israelske militæret (IDF) ønsker å ta et stort område i the South Hebron Hills (SHH) for å bruke det til trenings- og skyte område. South Hebron Hills ligger helt sør i Det okkuperte palestinske området og er karakteristisk for sine åser og sitt halvørken landskap. Den Israelske stat sier at topografien i dette området er av en sådan art at det er essensielt for militæret å få gjennomført trening av større og mindre format her. De planlegger også å bruke skarp ammunisjon under trening i størsteparten av dette området.  Israel erklærte dette område for treningsområde allerede i 1999, og sendte også ut ordre om at beboere i område skulle evakueres. Evakueringen ble utsatt etter flere runder i det Israelske rettsapparatet. Saken har ligget mer eller mindre stille i rettsapparatet siden 2000, men ble tatt opp igjen i mai i år. En endelig avgjørelse er ventet 1. november.

Utsikt mot Skyteområde 918 i South Hebron Hills. Landsbyen Jinba kan sees nederst i bilde, og Israel i bakgrunnen.

Innenfor det som er blitt avgrenset som skyteområde 918 ligger det 12 landsbyer. Fire av disse landsbyene vil ikke bli direkte berørt av militære øvelser. De vil bare måtte leve med støyen og terroren av å ha et skyteområde i nærheten. De vil til daglig heller ikke kunne benytte seg av beiteområdene som ligger inne i skyteområdet. Bare på jødiske helligdager og under sabbaten på lørdager, pluss to perioder på en måneds tid per år, vil de få innvilget adgang dit. Dette til tross for at de har benyttet seg av disse beiteområdene lenge før dette ble okkupert land. De åtte andre landsbyene vil måtte fraflyttes om skyteområdet blir kjent lovgyldig i henhold til Israelsk lov. Dette innebærer at omtrent 1800 mennesker vil bli husløse, og mange av disse vil ikke ha noen alternativ plass å bo. Foreløpig er det uavklart om forslaget om et treningsområde i SHH skal gjennomføres. Forslaget er klaget inn til høyesterett, og en endelig domsavgjørelse er ventet den 1. november.

The Caves of slaves – på vei fra Isfey al Thita til Tuba

Det har bodd mennesker i dette området i flere hundre år, og det finnes bilder av bosettinger her tatt på slutten av 1800-tallet. Noe av det som er spesielt for bosettingene her er at en del av befolkningen bor i og ved huler. Området har en spesielt myk fjellkvalitet, og det gjør det mulig å hugge ut huler i fjellet for å kunne bo i. Flere av landsbyene her har allerede fått sine boliger revet flere ganger, og derfor bor i dag også en del av befolkningen i telt og primitive bygninger av leire.

I tillegg til den overhengende faren for å få boligene sine ødelagt må innbyggerne i SHH også forholde seg til en tidvis akutt vannmangel. Palestinere på Vestbredden har begrensninger på hvor dypt de kan bore etter vann, og ofte har de ikke lov til å bore lengre ned enn til de grunneste vannkildene. Dette vannet er ofte av dårlig kvalitet, for eksempel kan det ha et høyt saltinnhold, noe som gjør det ubrukelig for mennesker og dyr. Ikke alle typer frukt og grønnsaker kan dyrkes fram ved hjelp av dette vannet heller. I ”Firingzone 918” er det forbudt å bore etter vann over hodet. Dette er et område som trenger minst 200mm regn i året for at bøndene skal kunne håpe på en grei tilgang på beite til dyrene. Ofte er det langt mindre nedbør enn dette. Vann til både mennesker og dyr må da kjøres inn til området over lange distanser, noe som er dyrt og upraktisk.  I år med dårlige avlinger er også behovet for å kjøpe for til dyrene stort, noe som legger ytterligere press på en allerede presset husholdning.

23. september var vi på besøk i området for å treffe folk som bor der. Dette er et område som ikke lar seg befare sånn uten videre, og i deler av området er det absolutt nødvendig å ha en firhjulstrekket bil for å komme fram. Vi var så heldig å bli invitert med av Hamed Qawasmeh, som jobber for FNs høykommissær for flyktninger.

Lærer og elever på barneskolen i Jinba

For å komme inn i skyteområde 918 fra vestsiden må man passere bosettingen Mitzpe Yair. Man tar av fra den asfalterte hovedveien inn til bosetningen, og inn på en grusvei i dårlig forfatning. Dette strekket har tidligere vært utsatt for angrep fra bosettere, så jeg tar meg selv i å se meg over skulderen et par ganger før bosettingen forsvinner bak oss. På en ås litt lengre inn ligger nok en bosetting, Nof Nesher. Veien vi kjører på skal være så anonym som mulig slik at bosetterne ikke trenger å se at det også bor palestinere i området. Lengre nede, der ingen kan se veien som leder inn til de palestinske landsbyene, er veien forbedret en hel del. Dette har palestinere selv gjort på lørdager, den jødiske sabbaten. Den israelske hæren har mindre mannskap i området da, og sjansen for å få et pålegg om å stoppe utbedringene er mindre.

Barneskolen i Jinba renovert med middler fra Islamic Relief USA

Vi stopper et øyeblikk over landsbyen Khirbet Bir al idd, som bare består av noen få telt og steinbygninger. Herfra kan vi se ut over store deler av skyteområde 918, og lengre nede kan vi se landsbyen Jinba. Både Jinba og Khirbet Bir al Idd er landsbyer som kommer til å bli berørt om rettsaken 1. november avgjør at planene om et treningsfelt her skal gjennomføres. Jinba vil også bli en av landsbyene som da skal fraflyttes.

Nede i Jinba kjører vi inn til den nylig renoverte skolebygningen der elevene er ved å avslutte skoledagen for å ta fatt på veien hjem. Vi møter rektor ved skolen, som viser oss rundt og forklarer de forskjellige aktivitetene. Denne skolen ble totalrenovert i fjor med midler fra Islamic Relief USA. Kanskje kan den og landsbyens moské bli revet om bare et par måneder.

Moskéen i Jinba.

På vei til neste landsby kjører vi igjennom et ørkenlandskap der vi har solen rett over oss og som derfor er på sitt varmeste. Veiene her er i en meget dårlig forfatning, men med firhjulstrekket bil og aircondition går det greit for oss å komme oss fram. Halvveis framme til landsbyen Isfey al Fauqa treffer vi på fire barn i skoleuniform. Disse er på vei til samme landsby som oss, men de går altså. De får sitte på med oss, og de kan fortelle at de går på skole i nabolandsbyen Khirbet al Fakheit. For å komme seg på skolen går de to timer hver vei. To timer tidlig på morgenen, og to timer tilbake midt på dagen. Da vi er framme snakker vi med foreldrene som sier at de har etterspurt transport til skolen i lang tid, men ennå er ikke noe blitt innvilget.

Barn på vei hjem fra skolen i Khirbet al Fakheit. To timers gange hver vei.

Det vil være mye fokus på dette området fram mot rettsaken i Jerusalem 1. november. Alt står på spill for innbyggerne her, og framtiden er ytterst uviss om det skulle bli avgjort at skyteområde 918 skal etableres.